hits

Tur

30 dager, 30 dikt.

Hei folkens.
Snart er det april, og i den anledning vil jeg ha en 30 days ting gående her på bloggen.

NaPoWriMo er tingen. National poetry writing month.

Jeg vil prøve å skrive 1 dikt eller 1 tekst hver dag i 30 dager. Fra og med 1 april.

Hvis noen har lyst til å gi meg et ord, et bilde, en følelse eller lignende som jeg kan ha som inspirasjon, så kan dere sende det på Messenger (Facebook) eller skrive det i en kommentar her.

Dette blir spennende.

Bergen og ny start.

Ja, kanskje jeg burde skrive litt her da. Oppdatere de få leserene jeg har her på bloggen. 
Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men får bare kaste meg ut i det. 

Jeg skrev litt i januar om at jeg var på flyttefot. Og flytting ble det.
Etter mye stress, hard jobbing og frem/tilbake med NAV og andre ting. 
Jeg flyttet fra stavanger den 10 februar, så jeg har nå bodd her i 1 måned. 

Til å begynne med var det veldig uvant. Ikke på en dårlig måte, men bare uvant. 
Jeg var ikke lenger alene 90% av tiden, jeg slapp å sove alene og har noen å dele tanker og følelser med.
Til og med de tunge vanskelige tingene. 
Det kommer nok til å ta tid før det egentlig synker inn, og det vil ihvertfall ta tid å komme inn i en rutine og bli vant med å være samboer igjen. Spesielt når jeg har vært singel i 9 år. 

Men jeg har heldigvis funnet en fyr som er tålmodig med meg. 
Som ønsker å være der for meg og forstå alle tingene jeg bærer på. 
Og det hjelper veldig. 

Jeg prøver å bruke dagene på noe fornuftig, men det er ikke alltid like lett.
Ca hele februar har vært kastet bort på tv-titting og spill eller soving. 
Mest fordi jeg var helt totalt ødelagt etter flytte-stresset.
Jeg har planer om å begynne på et dagsenter/aktivitetssenter i byen, de har masse kjekke aktiviteter innen håndarbeid og til og med en skrivegruppe. Så jeg tror det er en god plass for meg. 
NAV Laksevåg har vært veldig gira på å hjelpe meg, til tross for rykter om at de er vanskelig å ha med å gjøre.
Jeg har fått veldig god hjelp allerede, og har fått en veldig god saksbehandler. 
Så jeg velger å tro at rykter bare er nettopp det, rykter. 

Jeg skal muligens også få psykriatisk sykepleie eller lignende. Vet ikke helt hva det blir enda. 
Men jeg fikk hjelp av saksbehandleren min til å fylle ut noe søknad greier da jeg var der. 
Så vi får vente å se.

Ellers går dagene i å sakte men sikkert pakke ut ting, sortere ting, og planlegge litt. 
Og av og til små turer.
Jeg har ikke vært i form til å gå lange turer enda, fordi både rygg og hofte har vært vanskelig. 
Men når det bare blir litt varmere og mindre glatt, så satser jeg på å gå mer turer.
Da der er masse fine tur-områder her i Loddefjord. 
Som vil si, både skog, fjell og vann jeg kan utforske. 
Mulig det blir litt mer foto arbeid på meg også etterhvert. 

Såeh....ja, det er litt om hva som har skjedd og hva som skjer for tiden. 
Er ikke så mye annet å si akkurat nå. 

 

Nye tekster.

Tenk deg om!

Da jeg var 4 år
Havnet jeg i fosterhjem.
Ikke fordi jeg mistet noen
Men fordi ingen ville ha meg.

Ingen barn ønsker
Å bli forlatt av mor og far
Ingen barn fortjener 
Å vokse opp uten å vite hvem de er.

Da jeg var 10 år
Ble jeg et mobbeoffer.
Ikke fordi jeg gjorde noe
Men fordi andre ikke gjorde noe.

Ingen barn ønsker 
Å være redd for sine medelever.
Ingen barn ber om
Å bli banket opp på skoleveien.

Da jeg var 14 år
Ble jeg voldtatt.
Ikke fordi jeg var uforsiktig
Men fordi jeg stolte på feil familiemedlem. 

Ingen barn ønsker
Å bli misbrukt av en voksen
Ingen barn er født
Med fasit på hvem man kan stole på.

Da jeg var 16 år
Var jeg fortsatt et mobbeoffer.
Ikke fordi jeg var annerledes
Men fordi jeg var meg selv.

Ingen ungdommer vet
Med nøyaktighet hvem de er.
Men til og med ungdommer vet
Forskjellen på rett og galt.

Da jeg var 18 år
Ble jeg voldtatt for tredje gang.
Ikke fordi jeg ba om det
Men fordi noen ikke tok et nei for et nei.

En attenåring kan kanskje slippe unna
Med å skylde på alkoholen.
Men en 30åring burde vite
At fylla ALDRI har skylla.

Så neste gang du ser
Et barn bli mobbet langs veien
Ikke unnskyld deg med
At barn ikke vet bedre.

Og neste gang du møter
Et voldtektsoffer på din vei.
Ikke skyld på den stakkaren
Som prøvde å si NEI.

Copyright © Alexandra Hansen


Merkelappen Facebook.

Facebook grupper kan være bra
Til og med spennende og lærerike.
Man kan finne grupper
Som handler om alt mellom himmel og jord.

Grupper om å være singel
Og grupper om å ikke være det.
Grupper om musikk man liker
Og grupper om musikk man hater.

Det er litt som
Å dra på fisketur egentlig.
For du vet aldri helt
Hva slike grupper kan føre til.

Grupper om politikk
Og grupper om upolitiske meninger.
Grupper om menneskeverd
Og grupper om menneskehat.

Kanskje man får en venn
Som man kan le sammen med.
Kanskje man får fiender
Som driver CAPS LOCK misbruk.

Grupper om psykisk helse
Og grupper som ødelegger den.
Grupper om hjelp til selvhjelp
Og grupper om å nekte å hjelpe.

Uansett hvilke grupper
Et menneske tilhører
Er de likevel MER
Enn merkelappene de setter.

Litt synd at alt for mange 
Kun ser merkelappene 
Fremfor å se mennesket
Som sitter bak tastaturet.

Copyright © Alexandra Hansen


En psykisk hverdag.

Dagen min kan begynne
På en av to måter.

Jeg kan hoppe ut av sengen
Med energi og livslyst. 
Og synge høyt i dusjen
Mens jeg planlegger dagen.
Jeg kan spise en sunn frokost
Og føle meg helt normal.

Eller

Jeg kan snooze de 7 alarmene
Mens jeg nekter å åpne øynene.
Tanken på å stå opp og dusje
Gjør meg kvalm og svimmel.
Og matlysten har tatt ferie
Så hva er vitsen med frokost.

Formiddagen min kan fortsette
På en av to måter.

Jeg kan gå til bussen
Med friske raske skritt.
Nyte lukten av nattens regn
Som fortsatt henger i luften.
Og både smile og hilse
På en bekjent medpassasjer.

Eller

Jeg kan bli stående i døren
Mellom trygg og utrygg sone.
Irritere meg over de grå skyene
Som fortsatt henger over hodet mitt.
Og bestemme at det er bedre
Å låse døren innenfra i dag.

Ettermiddagen kan bli 
På en av to måter.

Jeg kan dra nytte av oppholdsværet
Og ta turen innover til biblioteket.
Sette meg på en av de nye benkene
Sammen med vennene jeg traff på bussen.
Mens vi ler og snakker om planer vi har
For sommerferien som vi vet blir bra.

Eller

Jeg har ligget i sengen hele dagen
Og klarer endelig å kjenne litt sult.
Så jeg drar kroppen ut av sengen
Fortsatt iført den klassiske pysjamasen.
Og synker sammen foran tv eller pc
Mens jeg tvinger i meg en brødskive. 

Kveldstid kan bety 
En av to ting.

Jeg kommer hjem fra middag hos venner
Mett og avslappet etter en koselig dag.
Mens jeg går til sengs for kvelden
Skriver jeg et lystig innlegg på facebook.
Om fine dager med fint vær
Og fine aktiviteter med fine mennesker.

Eller

Jeg har fortsatt pysjamasen på
Vil ikke flytte meg fra sofaen.
Mens jeg ser på en eller annen film
Skjelver leppen og tårene triller.
Nok en dag er over for alle andre
For meg er det såvidt begynt.

Copyright © Alexandra Hansen

Nye tekster.

Jeg har skrevet litt i natt.
Så her kommer 2 nye tekster.

Tittel: Jeg skulle vært hjemløs

Noen ganger skulle jeg ønske
At alt jeg eide fikk plass
I en sekk.

Så jeg kunne flyttet fra sted til sted
Uten å tenke på å tømme
En hel leilighet.

Bare plukke opp sekken
Kjøpe en bussbillett
Til en ny verden.

Leve av kunst og skriving
Bo i telt i skogen
Være 100% fri.

Ikke bry meg om samfunnet
Eller bli styrt av det
Bare være meg.

Jeg tror det kalles
Å være på loffen
Eller hjemløs.

Alt ettersom
Hvordan man ser på det.

Tittel: Reality-check.

Å si at et tema er tabu
Er som å bygge en mur
En skyhøy barriere.

Vi liker å sette opp slike
Vi liker grenser
Vi liker tryggheten.

Men er det egentlig trygt?
Å gjemme vekk
De ubehagelige tingene.

Blir vi bedre mennesker
Av å skjerme hverandre
Fra virkeligheten

Vi ser mennesker vi kjenner
Bli mobbet, banket opp og misbrukt
Men vi snakker ikke om det.

Vi ser at verden er urettferdig
Mot de som er annerledes
Så vi følger strømmen.

Som en saueflokk på beite
Baner vi vei for nye fordommer
For de som kommer etter oss.

Er det ikke snart på tide
Å ta en slegge i form av ord
Og rive ned tabu veggene.

La virkeligheten overfalle oss
Føle ubehaget som følger med
Leve på kanten av et følelsesmessig stup.

La det unormale bli en del
Av vår kjedelige hverdag
I en middelmådig verden.

Ikke la andres grenser
Bli dine lenker
Vær det sorte fåret.

Rydding-pakking-flytting.

Det er januar. Nytt år. Ikke så mye nytt å si egentlig.

Bortsett fra dette: Jeg skal flytte.
Jeg forlater Stavanger. Skal flytte til Bergen. Der flytter jeg inn med en helt fantastisk fyr. Og en like fantastisk hund.
Ja, dere leste riktig. Jeg blir samboer.

Så akkurat nå er det mye som må gjøres. Jeg må rydde og sortere i leiligheten, jeg må pakke, jeg må vaske ut. Det blir noen travle uker fremover. Men det blir verdt det.

Jeg har mye jeg skal kvitte meg med. Både møbler og andre ting. Vet ikke helt hvordan jeg skal klare det alene, men det skal da bli gjort.

Jeg har lenge hatt tanker om å flytte fra byen jeg bor i. Da jeg har gått rundt her og vært ensom i over 9 år.
Jeg har et par venner her, men tydeligvis er de av den sorten folk som alltid forventer at jeg skal stille opp for dem uten at jeg skal få deres hjelp når jeg trenger det. Noe som er blitt bevist nå.

Da jeg fortalte til venner at jeg skulle flytte fikk jeg masse "bare si i fra hvis du trenger hjelp til å pakke/tømme leiligheten"
Nå som jeg har holdt på en god stund, og prøvd å be de samme folkene om hjelp opptil flere ganger, uten å få det, har jeg funnet ut at det er like greit å flytte uten å si mer. For de ønsker tydeligvis ikke å hjelpe.

Beklager hvis dette er å regne som klaging og syting, men jeg er bare så lei og frustrert akkurat nå.

Men, uansett, jeg jobber med saken.

Dette er fyren og hunden.

Ønskeliste til jul

Her kommer det en liten ønskeliste til jul.
Noen av tingene på den er kanskje litt dyre, men hvis man kan spleise er det helt kurant 😜

Jeg lister det etter hva jeg ønsker meg mest!

1: Kaffemaskin fra nespresso. Og gjerne også et par rør med kapsler til den.

2: Game of thrones skrivesett. Helst denne med Targaryen.  Fåes kjøpt på Outland

3: Complete Sherlock Holmes på engelsk ❤❤ Outland

4: History of middle earth by J.R.R. Tolkien. På Outland.

5: Atlas of middle earth. Fåes kjøpt på Norli.

6: Lære japansk bøker, fåes kjøpt på Outland.

På forhånd takk 😜

Galleri Alex

Det er nå SALG på min galleri side på Facebook!

Alle malerier er nå satt ned til 100kr stk. Selv de største maleriene.
Jeg har for mye ferdige arbeid som ligger i boden, på soverommet og i gangen.

Så besøk mitt galleri og se om du finner noe du liker.
Send en pm på galleriet hvis du er interessert i å kjøpe noe.

Hvis bilder skal sendes i post vil porto komme utenom. Minimum 50kr.

https://www.facebook.com/GalleriAlex/

Hvis dere kjenner noen som ønsker hjemmelaget kunst, send dem til galleriet.

Smakebiter fra galleriet:

Re-tweet dette!

Re-tweet dette!

Facebook, instagram, Twitter og tinder
Full av likes, hjerter, re-tweet og sveip.
Uten å egentlig vite hvorfor
Bare vi får oppmerksomhet
For å fylle et utsultet ego.

Et ego som ikke engang er ekte
Bare en online bøtte for å putte likes i.
For å lure oss selv til å tro
At vi betyr noe her i verden.
Når alt vi gjør er å fake.

Vi faker bilder fra treningsøkter
Og vi overdriver historiene fra hverdagen.
Venter på likes og kommentarer.
Vi blender følgere med filter
Og fanger nye med hashtags.

Er vi blitt så firkantet?
At det vi gjør i hverdagen
Ikke har skjedd med mindre det deles
På overfladisk vis online.
Hashtag møkk lei.

Smarte telefoner og egoistiske medier
Tar over alle former for sosialt samvær.
Send en e-mail i plassen for et brev.
Send en gif for å få frem humor
Når du forteller en historie.

Likes og sinnatryner!
For hvem gidder vel å si hva de faktisk mener.
Tommel opp og tommel ned
Er alt vi er redusert til
I dagens teknologiske samfunn.

Sveip høyre hvis du liker meg
Sveip venstre hvis du liker deg
Sveip meg en viss plass
Så får du kanskje en ny venn.
Hashtag krampe i sveipe-fingeren.

Vi later som om vi er åpen
Men når ord på en skjerm
Og falske smilende bilder
Blir viktigere for hver dag som går
Kommer vi aldri til å være ekte.

Re-tweet dette!
Kanskje du får noen sinna-tryner
Hashtag driter jeg i.

Drømmen om ukeblad.

En liten tekst.

Drømmen om ukeblad.

Når man sitter på biblioteket
Omringet av bøker
Skrevet av mennesker
Som har fantasi og ordforråd.

Da er det lett å føle seg liten
Å føle seg bortkastet
Som om alt man skriver
Bare er rent søppel.

Jeg ser på hylle etter hylle
Med flotte bøker
Om drager, mord og mysterier
Historier som gir fantasien vinger.

I andre hyller står andre bøker
Som inneholder alle slags fakta
Om livet, verden og universet
Ting jeg tydeligvis ikke vet noe om.

Jeg blir liten her jeg sitter
Mens jeg drømmer om
Å ha min egen bok
I en av de hyllene.

Det hadde kanskje vært lettere
Å drømme litt mindre
Håpe å publisere noe
I et ukeblad.

2 nye tekster.

Tenk om.....

Klokken er 2 på natten.
Jeg legger meg i senga i håp om å få sove.

Hva gjør hjernen min?
Jo, nå skal du høre.

Den bestemmer seg for å liste opp alle valg jeg noensinne har tatt.
Bare for å stille spørsmål ved dem.

Var det riktig å velge lilla som favoritt farge?
Hadde livet vært bedre om jeg hadde valgt gult?
Ville jeg hatt angst og trust-issues hvis jeg hadde kjøpt en gul paraply istedet for en lilla?

Jeg vrir meg frem og tilbake.
Klokken er 02:12.

Burde jeg vært like feminin som de andre jentene i fjerde klasse?
Hadde jeg blitt mobbet mindre hvis jeg brukte skjørt og ikke snekkerbukser?
Ville jeg hatt flere venner hvis jeg ikke var en guttjente?

Jeg prøver å kontrollere pusten.
Klokken er 02:23.

Gjorde jeg det rette ved å ta piercing i tungen?
Hadde jeg sluppet hallusinasjonene hvis jeg hadde hull i leppen?
Ville stemmen i hodet holdt kjeft om jeg hadde flere hull i ørene?

Pokker heller! Må jeg finne frem sovepillen klokken 02:30?

Var det fair å velge salt fremfor søtt godteri?
Kommer jeg til å være uføre til jeg dør fordi jeg liker lakris foran sjokolade?
Vil jeg noen gang få råd til hus så lenge jeg liker chips og ikke skumgummi?

Jeg sparker dyna av meg og går for å ta en røyk klokken 02:35.
Eller burde jeg bare slutte?
__________________________________

Hashtag trigger.

Da jeg var 11 år, ville jeg dø.
Jeg orket ikke mer.
Hver dag på skolen
Var en evighet i helvete.
Hvorfor?

Fordi noen av elevene
Mente at jeg var mindre verdt
Enn de var.

Fordi noen av elevene
Ville føle seg bedre
Ved å såre meg.

Da jeg var 13 år, ville jeg dø.
Jeg var så deprimert.
Veien til skolen
Føltes som å gå til en henrettelse.
Hvorfor?

Fordi noen av elevene
Ville ta ut sitt indre sinne
På min kropp og psyke.

Fordi noen av elevene
Mente at mitt liv
Var en fornærmelse mot dem.

HASHTAG TRIGGER

Da jeg var 15 år, ville jeg dø.
Jeg slet med angst og spiseforstyrrelser
Hver morgen før skolen
Var jeg kvalm og svimmel.
Hvorfor?

Fordi noen av elevene
Mente det var gøy
Når jeg satt gråtende i et hjørne.

Fordi noen av elevene
Ville se meg løpende
Hjemover alene og blodig.

Da jeg var 17 år, ga jeg opp.
Jeg sluttet å gå på skole
Selv om lærerne maste
Hver dag jeg ikke kom.
Hvorfor?

Fordi ingen av lærerne
Ville høre på meg
Når jeg ba om hjelp

Fordi alle lærerne
Mente jeg bare skulle
Ignorere mobberne.

Hashtag FERDIG!

Litt kreativ.

Har vært litt kreativ i dag. 

Kommentarer....

Jeg har fått et svar på et tidligere innlegg. Om hvorfor jeg er singel.
Dette svaret vil jeg gjerne lage et eget innlegg om slik at alle kan se det og se hva jeg svarer. 

Følgende kommentar fikk jeg: 

Jeg har sett deg i vi som er kjempe single og fb-profilen din hundre ganger. Det virker som du er på sporet når det gjelder hvorfor du er singel. La meg oppsummere:

- Overvektig. Det ser heller ikke ut som du har tenkt til å gjøre noe med det, da jeg støtt og stadig ser du poster bilder av pizza, PIZZASNURRER, røyker, ser på film og serier og nesten er limt fast i sofaen. Dessverre er det sånn at overvektige mennesker ikke er svært attraktivt. Det sier mye om deg som person. Kosthold, interesser, fritid, livsstil generelt.

- Mentale lidelser. Man snakker ofte om en persons bagasje, og her har du tydeligvis rikelig med bagasje. Både i kilo og mentale lidelser. Jeg kan ikke se for meg at en person som sliter med så mye som du gjør, kan bringe noe positivt inn i andres liv?! Det blir bare triste kvelder og masse gråting. Leste at du ble sliten av å rengjøre leiligheten din. Det syns jeg var ekstremt. Da virker du nesten fysisk handikappet.

- Nettvett. Jeg ville aldri skrevet det jeg skriver nå, med mitt fulle navn tilgjengelig for alle. Ei heller ville jeg blottlagt mine lidelser og problemer (dessverre noe du gjør) for hele verden. La meg understreke at vi har ingen fellesvenner på hverken Facebook og mest sannsynlig ikke i det virkelige liv heller.

Du trenger en livsstil-endring ASAP. Jeg prøver ikke å være slem med denne kommentaren, men jeg gidder heller ikke å gå rundt grøten. Dette er en randoms inntrykk av deg som person. Jeg vil bare være ærlig.

Jeg har svart på kommentaren i kommentarfeltet, men vil også dele det her:
666: Når det gjelder min vekt er det noe jeg har jobbet med i flere år. Jeg har prøvd alt av dietter og trening og til og med spiseforstyrrelser. Alle mine fysiske lidelser har en grunn. Jeg har snakket med legen i 2 år for å få slankeoperasjon da ingenting annet har funket. Jeg vet at overvektige kanskje ikke er så attraktivt for DEG personlig, men det finnes dem som faktisk ser på personlighet fremfor vekt.

Når det gjelder mine mentale lidelser, så har du rett i at jeg har mange av dem. Men du har feil ang å bringe negativitet inn i livet til folk. PGA mine lidelser kan jeg faktisk bringe mer positive ting enn negative. Fordi jeg VET hvor vanskelig det er å slite. Jeg har mye humor, jeg har flere interesser (blant annet spill, musikk og film) som er for meg terapi. Jeg er åpen om det jeg sliter med for at mennesker som sliter med lignende skal føle at det er trygt å snakke om det. At de er like mye verdt som alle andre selv om de sliter.

Nettvett: Det har jeg i massevis. Jeg er nøye på hvem jeg legger til på facebook og hva jeg deler og hvor jeg deler det. Alle innlegg jeg deler er nøye planlagt før jeg trykker på del. Min livsstil er ikke akkurat noe jeg har valgt selv. Selv om det kanskje kan virke sånn for en som ikke kjenner meg. Du dømmer meg ut i fra enkelt poster osv på facebook og andre sosiale medier, uten å vite hvem jeg er eller hva som ligger til grunn for det jeg legger ut. Hvis noen trenger en livsstil-endring er det faktisk deg.

Så, for å oppsummere: De av dere som dømmer meg opp og ned og i mente ut i fra innlegg, bilder, grupper, osv på sosiale medier trenger å ta en titt i speilet. Dere kjenner meg ikke, dere kjenner ikke til grunnen for mine innlegg, bilder, grupper på facebook og andre sosiale medier. Dere kjenner ikke min historie bare fordi dere har lest noen av mine innlegg. Hvis dere tror at DERE er bedre enn meg, så har jeg en nyhet til dere. Det er dere ikke. 

Onsdag morgen.....

Så, det er onsdag.
Jeg har vært våken siden i går, tirsdag, klokka 10:00.
Jeg gikk egentlig å la meg i 2 tiden i natt.
Men etter å ha ligget å vridd meg i ca 4 timer bestemte jeg meg for at jeg ikke orket mer. 

Jeg sto derfor bare opp igjen.
Klokken var 06:00.
Jeg gikk ut for å ta en røyk.
Det er overskyet og litt vind ute men det bryr meg egentlig ikke.
Mens jeg sto der fikk jeg besøk.

Helt plutselig kom et Rådyr vandrende inn på parkeringsplassen min. 


(Bildet er hentet fra nett.)
Knappe 2 meter fra meg.
Jeg ble stående å måpe en stund før jeg rolig sa "hei".
Rådyret så på meg i et par sekunder før det tok sats og hoppet over hekken til naboen.
Naboen har en platting som går rundt nesten hele huset.
Den var vist litt glatt i dag tidlig, for da Rådyret landet deiset det i bakken med rumpa først.
Det kom seg på beina, rista litt på seg og gikk litt fort avgårde.

Akkurat da skulle jeg nesten gitt en arm og et ben for å ha kamera gående.
Så jeg kunne filmet og lagt ut på facebook.
Jeg har sett Rådyr i nabolaget før, gjerne flere på en gang. 
Men det har som oftest vært på vinterstid, når de leter etter mat.
Jeg kan ikke huske å ha sett et i Juni før. 
Så det var litt av et sjokk.

Jeg tror muligens Rådyret var mer sjokket enn meg. 
Jeg ble sittende å nistirre ut vinduet i nesten 1 time etterpå for å se om det kom flere.
Det gjorde det ikke.

Litt fakta om Rådyr:
Rådyr, europeisk rådyr eller vestlig rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene. Rådyr veier ca. 18?36 kg (typisk 22?30 kg) og kan bli 70?85 cm i skulderhøyde. Rådyret trives i ulike typer skog og gressland (med høyt gress) med nær tilknytning til jordbruksland. Helst jordbruksland som kuttes (høstes) eller brennes ned, slik at det vokser fram nye avlinger hvert år. Rådyr lever enten alene eller i små familiegrupper, eksempelvis mora og siste års avkom, sommerstid. Om vinteren lever nesten alle i familiegrupper. Rådyrene er mest aktive i grålysningen og i tussmørket etter solnedgang.


Sånn ellers, så er det som sagt onsdag.
Jeg har ikke noe særlig planer i dag.
Usikker på om jeg skal prøve å sove noen timer eller bare holde meg våken til i kveld. 
Det er jo treffsted med Mental helse ungdom i dag.
Planen er å se film.
Men hvis jeg er veldig trøtt så tror jeg at jeg må finne noe annet å gjøre.
Ellers blir det film med tilhørende snorke-kor fra meg. 

Får se hva dagen bringer.
Hva den utvikler seg til.
Kanskje jeg ender opp med å dra ut.
Bare for å holde meg våken.
Får se.


 

Sommeren....

Jeg har jo skrevet et innlegg tidligere om mine sommerplaner. Vel, nå kommer det et nytt innlegg. 

Jeg skrev tidligere at pga de planene jeg hadde,
så ville sommerleiren med mental helse ungdom utgå i år. 
Jeg skal være 2 uker på hytta i Tromsø. 
Som i og for seg er greit, og jeg gleder meg veldig.
Etter det skal jeg 1 uke på cruise.
Det gleder jeg meg veldig til, siden jeg aldri har vært på cruise før.
Og når jeg kom hjem fra cruiset var planen å slappe av resten av sommeren.

Men de siste 2-3 timene har jeg sittet her og mimret.
Jeg har sett på bilder fra tidligere år på leir.
Jeg har faktisk hatt tårer i øynene fordi jeg ikke har meldt meg på.
Så, en del av hjernen min har plutselig tatt helt over.
Og før jeg viste ordet av det hadde jeg meldt meg på leiren.
Jeg sitter nå her med et svært smil.
Og jeg klarer ikke slutte å smile.
Fordi jeg skal på leir!!

Jeg vet at det blir mye reising.
Og mye stress.
Men jeg vet også at med en gang jeg kommer frem til leiren
vil alt stresset og bryet bare forsvinne.
Fordi å være på sommerleir med den fantastiske gjengen der, 
det er bare helt utrolig! 
Det er verdt alt stress og angst og hastverk som dukker opp.
Jeg er rett og slett ikke klar for å si farvel til den flotte gjengen!
Jeg vil ikke gå glipp av spennende aktiviteter, mye latter, klemmer, vannkrig og generelt den beste ferien som finnes!

Så, det var bare det jeg ville si.
Jeg skal på LEIR!!!!!!!

 

Kjedsomhet og snapchatfilter......

Siden jeg ikke har noe å gjøre i kveld, og tydeligvis ikke noe vettug å skrive om her, så bare spammer jeg litt med tåpelige selfier.

Hvis det er noen som skulle ha noen spørsmål........Der er kommentarfeltet *peke nedover* 
Jeg forventer at det er tomt i kommentarfeltet neste gang jeg kommer innom bloggen uansett, men det ER lov å skrive der.

PS: Hvis det ikke er bra nok for dere å skrive i kommentarfeltet så......vel....da kan dere bare trykke på den fine røde x'en oppe i ene hjørnet på nettleseren. Så det så.

 















 

Til Russen.

Til russen.
Kjære ungdommer, dere som har jobbet hardt for å fullføre vgs, dere som har hatt sommerjobb i flere år for å spare penger til russefeiring, dette er et åpent lite brev til dere.

Jeg skjønner at dere ønsker å feire. Jeg kan til og med si at dere har fortjent det. For dere har jobbet hardt, dere har spart penger og dere har planlagt. Det er tidkrevende og det er stressende. Så ja, dere fortjener noen uker med fest og moro.

MEN, er det nødvendig å oppføre dere som uansvarlige små drittsekker?

Jeg tok bussen i kveld. Fra Sola til Stavanger sentrum. Det er en tur som tar ca 20 minutter. Jeg liker vanligvis å ta buss. Jeg har musikk på øret og jeg ser ut vinduet mens jeg dagdrømmer litt. Vanligvis er det en rolig tur. Når jeg tar bussen så sent som klokken 22 på en torsdag kveld. Men i dag var det alt annet enn rolig.

Det begynte da bussen kom til Joa. Der med Kiwi og jordbærtorget. En hel haug (ca 12-15 stk) med russ kom på bussen. Jeg reagerte ikke noe særlig for de gikk helt bak i bussen og satte seg. Da vi kom et stykke lenger kom det flere russ på. Da følte jeg at noe ikke stemte. 

Både de nye russene og de som hadde kommet på tidligere bar på plastglass. Sånne blanke billige glass som man vanligvis har når man har grillfest. 
I disse glassene var det alkohol. 
Ikke misforstå, jeg vet at dere feirer og jeg sier ikke nei til en drink av og til. 
Men er det nødvendig å sjangle frem og tilbake i bussen mens dere skriker og veiver glassene rundt? 
Er det nødvendig å dunke i rutene på bussen med knyttneven og søle alkohol på setet ved siden av seg? 
Jeg har allerede sendt klage til kolumbus fordi sjåføren ikke sa noe om det til dere.

Buss er offentlig transport. Det er forbudt å drikke alkohol på rutebusser. Alle rutebusser i stavanger har regler for mat og drikke i åpne beholdere på bussen. Men sjåføren gjorde ingenting. Det er hans egen feil og det vil han nok få tilsnakk for. Men dere som er russ, dere kan jo i det minste PRØVE å ta litt ansvar. Dere kan i det minste prøve å ta litt HENSYN til medpassasjerer. Dere sølte alkohol på seter og gulv og jeg så til og med en av dere kaste en brukt snus på bakruta i bussen.

Jeg var aldri russ selv. Men jeg skjønner at dere vil ha så mye gøy som mulig på de ukene dere kan. Og det er helt greit. Så lenge dere kan ta hensyn. Ta ansvar. Oppføre dere som de voksne (nesten) menneskene dere er. De fleste av dere vil jo bli sett på som voksne og ansvarlige mennesker, vil dere ikke? 

Denne type oppførsel er IKKE voksent eller ansvarlig. 
Derfor skriver jeg nå til dere. Og håper at det kan være med på å åpne øynene deres litt. Det er helt greit å ha 3 uker med moro, men bruk litt vett. Vær litt forsiktige og vis hensyn til menneskene rundt dere. 
Noen av dem har kanskje en vanskelig dag eller har kanskje slitt med alkohol problematikk og da er det veldig lett for dem å bli redd eller sint av oppførselen deres.

Det var alt jeg ville si.
Ha en fortsatt fin russetid.

3 nights and counting.....

Så har jeg endelig stått opp.
Etter tredje natt på rad med mareritt.
Jeg vet ikke hva jeg har mareritt om.
Men når jeg våkner er puter og bamser kastet veggimellom.
Jeg må skifte t-skjorte for jeg våkner og er våt av svette.
Jeg er anspent i hele kroppen.
Har vondt i hele kroppen men spesielt hodet.
Og det øyeblikket jeg åpner øynene,
så husker jeg ikke hva jeg har drømt.
Jeg blir sint.

Ja, jeg blir faktisk sint.
Sint over at jeg ikke kan huske.
Sint over at jeg må rydde rommet hver morgen.
Sint over at t-skjortene er klistret til kroppen.
Sint over at jeg føler meg mer utslitt når jeg våkner enn jeg gjorde da jeg la meg i senga.
Men mest blir jeg sint for jeg vet ikke hvor marerittet kommer fra.
Jeg vet ikke hva som trigger det.
Og da kan jeg heller ikke stoppe det.

Jeg har prøvd å ta melatonin.
Prøvd å sove med lyset på.
Prøvd å ha musikk i bakgrunnen.
Men ingenting hjelper.
Så da er jeg jo like langt.
Redd for å sove.
Redd for å ikke sove.
Har mistet matlysten.
Jeg bare SÅ på polarbrødet på kjøkkenet og ble kvalm.
Så jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Jeg vurderer å gå inn i en sånn "insomnia" periode.
Tvinge meg selv til å være våken så lenge at kroppen til slutt kollapser i en koma-lignende søvn. 
Det burde jeg klare fint.
Har jo gjort det mange ganger før.
Selv om både lege og tidligere behandler har vært i mot det.
Jeg bryr meg ikke.
Så hvis noen har ideer til hva jeg kan finne på for å få tiden til å gå i 4 dager i strekk, si ifra!

Rastløs!!

I dag er jeg SKIKKELIG rastløs.
Klarer ikke forklare hvorfor.
Er bare så full av.....ikke energi...men....
Jeg vet ikke hva.
Derfor er det bra å ha musikk!
Jeg hører vanligvis ikke på Taylor Swift.
Men akkurat denne er litt kul.

Men jeg er jo sånn merkelig skrue.
Som liker parodier.
Og jo mer geeky parodien er, jo mer liker jeg den.
Derfor er jeg litt småforelska i denne:

 

Jeg er Supernatural-fan av dimensjoner!
Jeg hadde gitt sjela mi for å møte Jensen Ackles, Jared Padalecki, Misha Collins og Mark Sheppard. 
Ja jeg hadde faktisk det.
Så hvis noen vet hvor det finnes en crossroads demon, hyl ut! 


Ny uke, nye utfordringer.

Jeg blir litt irritert.
Miljøtjenesten er bare rot for tiden. 
For det første: Jeg har vedtak på 2 timer i uka, 1 på mandag og 1 på onsdag. Jeg har ikke fått noe på onsdag på flere uker. 
I tillegg fikk jeg melding på fredag om jeg ville ha dem her da, og det er utelukket fordi jeg har sagt klart ifra at jeg skal ha mandag og onsdag. Så for noen minutter siden fikk jeg melding om at hun som skal komme klokka 11 på mandager ikke kan komme før 11:40.

For noen som ikke har tvangstanker og er avhengig av faste avtaler og rutiner, så er kanskje ikke dette en stor ting. Men for meg, setter det hele dagen ut av spill. Det gjør at jeg får angst og blir urolig i hele kroppen. 
De siste ukene har jeg ventet hver eneste dag for å høre fra dem om hvem som skal komme på onsdager, og har ikke hørt en eneste ting. Ingen melding, ingen telefon, ingenting.

Det kan kanskje høres litt teit ut, men jeg blir rett og slett ødelagt av dette. Jeg kan ikke planlegge uken min skikkelig og det fører til at jeg våkner hver dag med angst og tvangstanker. Jeg deler dette for at folk skal få et lite innblikk i hvordan det føles å være fullstendig fastlåst i angst og tvangstanker.

Forestill deg at du prøver å planlegge en aktivitet. Du får konstant nye beskjeder om når og hvor, du kan ikke planlegge noe annet den dagen for alt du vet er at det blir mellom klokka da og da, men så plutselig får du melding om at du må endre dag eller endre sted. Du ender opp med å ikke vite hva som skjer og kan heller ikke gjøre noe med det for du er ikke i kontroll over hvem som skal komme og ikke komme. 
Dette sliter jeg med hver uke. Hver dag nesten.

Og for en person med angst og tvangstanker og ocd er det nærmest umulig å forholde seg til et så urutinert opplegg. Jeg blir irritabel, får problemer med å sove, mister matlysten, går med konstant knuter i magen, og har så mye angst at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

Thought of running....

I have thought
Of running away.
I have thought
Of leaving this place.

Not because I can
But because I want to.
Because it's just time
To change.

I have thought
Of going somewhere new.
I have thought
Of going anywhere else.

Maybe I'll even be
Someone else.
Just because
I can't stay the same.

I have thought
Of a new begining.
I have thought
Of starting over.

Tired of a life
Without change.
Tired of a life
Being someone I'm not.

I have thought
Of running away.
I have thought
Of never comming back.

Kjedsomhet

Det er fredag. 
Folk flest har en eller annen plan for kvelden.
Mens jeg sitter bare her.

Kjedsomhet.
Som gjør at jeg leker med snapchat.
Jeg sender ikke så mye snap.
Men jeg leker med filter og sånt.
Tar screenshots.
Og resultatet?
Vel, døm selv.







I don't always duckface, but when I do.....


Disse ble tatt på onsdagen faktisk. 






Hvis noen vil legge meg til på snap må dere bare det: alexcahan er mitt brukernavn.

Men til info: Hvis dere sender provoserende bilder eller nakenhet blir dere slettet og blokkert.
Sånn til info :P


 

Endelig sendt....

I dag har jeg endelig fått gjort det.
Endelig fått sendt ut bildene.
De 4 som måtte sendes i posten til vinnerne.

Det tok litt tid å få det gjort.
Har bare hatt så mye annet i veien.
Blant annet sykdom.
Men i dag fikk jeg gjort det!

Så i sutten av uken vil 4 heldige få sine premier.
Vinnerne har fått beskjed om at premiene er sendt.
Følgende bilder er sendt til følgende vinnere:

Andreas Ekroll fikk dette: 



Marie Nagell Alne fikk dette: 


Camilla Bøe Nilsen fikk dette:


Kine Olstad fikk dette:


Det er 1 vinner igjen som skal få sitt levert personlig.
Det er Carina Lund.
Hun skal få dette: 



Neste konkurranse vil bli i Mai måned. 
Denne gangen vil det ikke være mulig å få gratis frakt.
Fant jo ut at å sende masse bilder (spesielt de store) kosta en del.
Så neste gang blir de som vil delta bedt om å betale frakt.
Ganske enkelt fordi jeg ikke har råd til å sende gratis.

Med unntak av konkurransene, er det fullt mulig å kjøpe mine bilder. Prisene og info om bildene ligger på mitt online galleri på facebook. 
Priser kan muligens diskuteres, men alt som skal sendes vil bli dyrere pga frakt. 
Fra nå vil det også bli mulig å få en gratis hjemmelaget nøkkelring eller magnet til kjøleskap ved kjøp over 250kr.
Så ta turen innom galleriet da vel!

GALLERI ALEX!!
















 

Drowning

Just a poem or something.

I'm drowning.
Or at least, it feels like I am.
I can't see.
Where depresion ends and I begin.
I can't feel.
Where anxiety stops and I start.

When rain falls
I cheer for the wind.
To take me away
And bring me to life.
Maybe soon
It will hear my plea.

But until then
I'm drowning.
In a sea of thoughts
I can't control.
I try to breathe
But the air is gone.

I try to keep
My head above water.
But something 
Keeps dragging me.
Pulling me down
Into the darkness.

So here I am.
Drowning in an open field
Feeling suffocated
By the very air
That is supposed
To keep me alive.



 

Hvorfor jeg er singel......

Ja, jeg får ofte dette spørsmålet.
Fra venner, fra familie, til og med legen på sykehuset.
Hva svarer man egentlig på noe sånt?
Hva sier man når slektninger kommer bort og sier "Så, når blir vi invitert i ditt bryllup da?"
Eller når man finner tonen med noen, og de klarer å si "Jeg skjønner ikke hvorfor du fortsatt er singel, du er jo kjempekul" 
Ikke fordi de har planer om å endre på sivilstatusen min, neida, bare for å påpeke hvor mye de IKKE er der for å endre på den. 

Jeg har ikke engang holdt telling på hvor mange jeg har havnet i "friendzone" med de siste 6 årene.
Det er jævlig mange.
Antagelig nok til å fylle hele DNB arena og enda litt til.
Ja, ok, noen av dem har JEG sendt i friendzone. Men det er en annen ting.
Jeg hater å få spørsmål om forhold og sivilstatus. 
Hva vil dere jeg skal si?
Jeg er en feit 30 år gammel kvinne uten jobb eller utdanning som sliter med depresjon og angst. 
Jeg er jo litt av en catch! Eller?


Jeg ser jo på de aller fleste date-sider på nett eller grupper på facebook at det er høy trynefaktor.
At hvis man ikke har den riktige kroppen blir man oversett med en gang.
Jeg har en profil på gaysir. 
Har hatt den i noen år nå. 
Og kvaliteten på de som tar kontakt der synker mer og mer. 
De fleste av dem ønsker kun å treffes for sex.
Ok, sex er moro, sånn av og til. 
Men jeg er 30 år, jeg ønsker noe litt mer langvarig. 
Jeg har prøvd å "flørte" litt.
Men pga angsten og veldig dårlig selvtillit og selvbilde ender jeg opp med å ødelegge for meg selv.
Og når det skjer kan jeg like godt bare gi opp.
For da går de videre til noen andre.

Jeg er ikke kravstor. Tror jeg.
Jeg ønsker det som de fleste andre ønsker.
En som får meg til å le.
En som liker musikk, film og serier.
En som kan holde rundt meg når jeg gråter.
En som elsker mat (og gjerne kan lage mat)
En med sær humor.
Gjerne en person som er villig til å prøve å forstå mine psykiske lidelser.



Jeg vil jo ikke gifte meg. 
Aldri.
Jeg vil ikke ha barn.
Jeg kan godt få meg hund.
Men ikke barn. Ikke om det snødde i helvete.
Jeg ønsker heller ikke "bonus-barn"
Og det kan bli problematisk.
Spesielt hvis jeg ønsker å være med noen på min egen alder.

Så, hva kan man gjøre?
Når alle single mennesker løper stikk motsatt vei når jeg dukker opp.
Jo, man kan bite det i seg og heller late som man bare er på leit etter moro.
Selv om det er feil.

Jeg er møkk lei.
Lei av å sove alene hver natt.
Lei av å se venner gå på date.
Lei av å spise middag og se film alene.
Lei av å være alene!





Ja, det var alt jeg hadde å komme med i dag. Tror jeg.

Litt mer kunstverk....

Et par bilder av mine nyeste kunstverk.
Alle mine kunstverk er til salgs på min galleriside på facebook.
Sjekk GALLERI ALEX for mer informasjon.










Så hadde jeg jo satt stor pris på å få noen tilbakemeldinger.
Kommentarer eller meldinger på galleriet er alltid velkommen. 
Jeg vil gjerne høre hva folk mener om kunsten min.
Ris/Ros.
Og igjen: Alle disse bildene ER til salgs, prisene på galleriet kan muligens diskuteres. 
Hvis det er noen som ønsker å kjøpe flere ting kan det også bli mulig med rabatt.
Men å sende bilder i posten er risiko så der blir det dyrere igjen. 

Så kom igjen, sjekk ut GALLERI ALEX på facebook! 

 

Det gledes!

JA! Det gledes!
Jeg gleder meg til sommer!
Jeg gleder meg til å dra til Tromsø!
Være på hytta, gå tur i fjellet, dra ut i båt, grille i fjæra.
Jeg elsker å være på hytta! 
Langt vekk fra alt. 
Være mer i båt enn på land. 
Fiske min egen middag!
Og laaaange koselige kvelder med bål i fjæra og bare sjø og fjell så langt øyet kan se!

Jeg har flybilletten klar!
Jeg skal rett og slett NYTE det.

Og det gledes til det som skjer etter Tromsø-turen!
Skal på cruise!
Skal til Helsinki, St.Petersburg, Estland og Latvia! 
Jeg har aldri vært på cruise før.
Jeg vet at det antagelig blir litt angst til å begynne med.
Litt stress og sånt.
Men jeg har bestemt meg for at jeg skal ikke la noe ødelegge!
Jeg skal se litt mer av denne vide fantastiske verden vi bor på!
Jeg skal oppleve noe NYTT!
Koste hva det koste vil!
Jeg skal KOSE meg i sommer. 
Jeg skal smile, jeg skal le, jeg skal LEVE.
Dette er mitt løfte!
Til meg selv mest av alt.

Jeg får ikke dratt på sommerleir med mental helse ungdom i år da.
Det kommer jeg til å savne.
Men til gjengjeld får jeg se nye steder.
Jeg får smake ny mat.
Jeg får et helt nytt perspektiv!
Og for å være ærlig tror jeg at jeg trenger dette.
Kanskje dette er det jeg trenger for å komme VIDERE.

Så ja, her gledes det!

Konkurransen er over.

Konkurransen er over for denne gang.
Vinnere er blitt trukket ut og kontaktet.
Gratulerer.

Konkurranse!

Vinn et valgfritt kunstverk!

Siden jeg nå har så mange ferdige kunstverk liggende
kjører jeg nå en konkurranse her på bloggen og på facebook.

Skriv en melding til meg om hvorfor nettopp DU ønsker å vinne.
Jeg vil trekke 5 heldige som vil få velge 1 gratis kunstverk fra samlingen min.
Så hvis du skriver en melding, legg ved en mailadresse eller lignende så jeg kan få tak i deg hvis du blir trukket ut.

Jeg vil holde konkurransen åpen til og med den 30 mars. Altså 5 dager.
Den 31 mars vil de 5 som vinner bli kontaktet. 

For å se hva du kan velge mellom, gå til min galleri-side på facebook.
GALLERI ALEX.   

Kunstverk....

Litt bilder av et par nye kunstverk!

For mer info, pris og bilder: Galleri Alex. 















 

Les mer i arkivet » Mars 2018 » Februar 2018 » Januar 2018
Alexandra Cathrine

Alexandra Cathrine

31, Bergen

I like to think outside the circle. Because thinking outside the box is so normal. Jeg skulle ønske det fantes dinosaurer. Slik at jeg kunne trent en til å stå på skateboard.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker